Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
20 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

pro tempore

adverb

Opphav

latin

Betydning og bruk

for tiden;
forkorting p.t.
Artikkelside

lukkelyd

substantiv hankjønn

Opphav

av lukke (2

Betydning og bruk

språklyd som dannes ved stenging og plutselig åpning av luftstrømmen;
Eksempel
  • ‘p’, ‘t’, ‘k’ er lukkelyder
Artikkelside

jumbo

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk ‘stort, klossete menneske eller dyr’, opprinnelig navn på en stor elefant eid av den amerikanske sirkusmannen P.T. Barnum

Betydning og bruk

  1. person eller lag som kommer sist;
    Eksempel
    • bli jumbo i den norske eliteserien
  2. kortform av jumbojet
Artikkelside

den bløte kyststripe

Betydning og bruk

dialektområde i Agder og Rogaland med overgang fra p, t, k, til b, d, g i visse stillinger;
Se: bløt
Artikkelside

harde konsonanter

Betydning og bruk

ustemte konsonanter;
til forskjell fra bløte konsonanter;
Se: hard
Eksempel
  • p, t og k er harde konsonanter
Artikkelside

bløte konsonanter

Betydning og bruk

konsonanter som i visse stillinger har endret seg fra ustemte (p, t, k) til stemte (b, d, g), i visse dialekter i Agder og Rogaland;
til forskjell fra harde konsonanter;
Se: bløt
Artikkelside

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Betydning og bruk

  1. om stoff eller legeme: som ikke så lett gir etter for trykk;
    fast, tett, stiv, uelastisk;
    til forskjell fra bløt (2, 2) og myk (1)
    Eksempel
    • hard som stein;
    • hardt metall;
    • snøen var blitt hard;
    • en hard seng;
    • ha hard avføring;
    • en hard knute
  2. kraftig, intens, vanskelig, slitsom
    Eksempel
    • et hardt angrep;
    • hard konkurranse;
    • hardt arbeid;
    • sette noen på en hard prøve;
    • harde tak
    • brukt som adverb
      • båtene støtte hardt mot hverandre
  3. som ikke tar hensyn til eller gir etter for andre;
    streng, urokkelig, stri, uvennlig
    Eksempel
    • han har et hardt hjerte;
    • gjøre seg hard og nekte;
    • få en hard medfart
    • brukt som adverb
      • le hardt og hånlig;
      • politiet tar hardt på slike lovbrudd
  4. som i liten grad viser eller lar seg påvirke av følelser;
    som tåler mye
    Eksempel
    • en kald og hard person
  5. om kår, tilstand og lignende: tung, tøff, utfordrende
    Eksempel
    • leve under harde kår;
    • harde vilkår;
    • en hard skjebne;
    • det blir en hard vinter;
    • det er ventet hardt vær;
    • harde fakta
    • brukt som adverb
      • bli hardt prøvet;
      • være hardt medtatt av sykdom
  6. som tydelig bryter med en annen tilstand;
    skarp
    Eksempel
    • en hard sving;
    • en hvitfarge gir en hard kontrast mot mørke farger

Faste uttrykk

  • den harde kjerne
    de mest sentrale personer i lag, parti eller lignende
  • en hard nøtt å knekke
    en vanskelig oppgave
  • gjøre seg hard
    (forberede seg på å) stå imot noe farlig, vanskelig eller ubehagelig
  • gå hardt for seg
    foregå på en voldsom måte
  • gå hardt ut
    komme med kraftig kritikk
    • opposisjonen gikk hardt ut i denne saken;
    • hun går hardt ut mot justisministeren
  • hard valuta
    sterkt etterspurt valuta
  • harde bud
    vanskelige forhold
    • det var harde bud på den tiden
  • harde konsonanter
    ustemte konsonanter;
    til forskjell fra bløte konsonanter
    • p, t og k er harde konsonanter
  • harde trafikanter
    bilister;
    til forskjell fra myke trafikanter
  • hardt vann
    kalkholdig vann
  • holde hardt
    være vanskelig;
    lykkes bare så vidt
    • det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
  • i hardt vær
    i vansker på grunn av press, angrep eller lignende
    • han er i hardt vær etter avsløringene;
    • oljeindustrien er ute i hardt vær
  • med hard hånd
    på en brutal måte
    • styre med hard hånd
  • på/for harde livet
    så fort eller mye en kan;
    alt en orker, av all makt
    • vi jobber på harde livet for å bli ferdige;
    • hun skrev for harde livet
  • sette hardt mot hardt
    gjengjelde angrep eller lignende med like harde midler som motstanderen;
    gi igjen med samme mynt
  • ta hardt i
Artikkelside

stemme 2

verb

Betydning og bruk

  1. avgi stemme (1 ved valg eller avstemning
    Eksempel
    • stemme for, imot et forslag;
    • stemme på et politisk parti;
    • stemme med de borgerlige
  2. få musikkinstrument til å klinge harmonisk, stille (5, 2)
    Eksempel
    • stemme fela, gitaren;
    • stemme et piano
  3. bringe i den eller den sinnsstemning
    Eksempel
    • situasjonen stemmer til alvor
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • være vemodig, vennlig, krigersk stemt
  4. være i samsvar med
    Eksempel
    • det du sier, stemmer ikke;
    • regnestykket ditt stemmer;
    • målene stemmer ikke
  5. uttale en språklyd med svingende stemmebånd;
    som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • ‘b’, ‘d’, ‘g’ er stemte lyder, ‘p’, ‘t’, ‘k’ ustemte

Faste uttrykk

  • stemme i
    sette i med, begynne (å synge eller spille)
  • stemme tonen ned
    også: dempe seg
  • være stemt for
    foretrekke
Artikkelside

bløt 2, blaut

adjektiv

Opphav

av dansk blød, norrønt blautr; i betydning 4 innvirkning fra norrønt blauðr ‘forsagt, feig’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være bløt til skinnet;
    • bløt snø
  2. som lett gir etter for trykk;
    Eksempel
    • bløtt metall;
    • den bløte ganen
  3. flau, tåpelig, sløv
    Eksempel
    • han forteller bløte vitser
  4. om person: lett å røre eller skremme;
    nærtakende
    Eksempel
    • hun blir helt bløt bare ved å tenke på dem

Faste uttrykk

  • bløt om hjertet
    følelsesmessig beveget;
    rørt
  • bløt på pæra
    sløv
  • bløte konsonanter
    konsonanter som i visse stillinger har endret seg fra ustemte (p, t, k) til stemte (b, d, g), i visse dialekter i Agder og Rogaland;
    til forskjell fra harde konsonanter
  • bløtt vann
    kalkfattig vann
  • den bløte kyststripe
    dialektområde i Agder og Rogaland med overgang fra p, t, k, til b, d, g i visse stillinger
Artikkelside

aspirere

verb

Uttale

aspireˊre

Opphav

fra latin ‘puste til noe’, av ad ‘til’ og spirare ‘puste, ånde’

Betydning og bruk

  1. strebe (etter), ha ambisjoner om, være kandidat til
    Eksempel
    • aspirerende forfatter;
    • å aspirere mot det profesjonelle
  2. uttale en språklyd med en tydelig pustelyd
    Eksempel
    • p, t og k er aspirerte lyder i norsk

Faste uttrykk

  • aspirere til
    sikte mot, ønske seg, være kandidat til
    • aspirere til en stilling i administrasjonen
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

pro tempore

adverb

Opphav

latin

Tyding og bruk

for tida;
forkorting p.t.
Artikkelside

lukkelyd, lukkeljod

substantiv hankjønn

Opphav

av lukke (3

Tyding og bruk

språklyd som blir laga ved stenging og plutseleg opning av luftstraumen;
Døme
  • ‘p’, ‘t’, ‘k’ er lukkelydar
Artikkelside

jumbo

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk ‘uvanleg stort menneske eller dyr’, opphavleg namn på ein stor elefant ått av den amerikanske sirkusmannen P.T. Barnum

Tyding og bruk

  1. person eller lag som kjem sist;
    Døme
    • fylket er ein jumbo i økologisk landbruk
  2. kortform av jumbojet
Artikkelside

blaute konsonantar

Tyding og bruk

konsonantar som i visse stillingar har endra seg frå ustemde (p, t, k) til stemde (b, d, g), i visse dialekter i Agder og Rogaland;
til skilnad frå harde konsonantar;
Sjå: blaut
Artikkelside

harde konsonantar

Tyding og bruk

ustemde konsonantar;
til skilnad frå blaute konsonantar;
Sjå: hard
Døme
  • p, t og k er harde konsonantar
Artikkelside

den blaute kyststripa

Tyding og bruk

dialektområde i Agder og Rogaland med overgang frå p, t, k til b, d, g i visse stillingar;
Sjå: blaut
Artikkelside

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Tyding og bruk

  1. om stoff eller lekam: som ikkje så lett gjev etter for trykk;
    fast, tett, stiv, uelastisk;
    til skilnad frå blaut (2) og mjuk (1)
    Døme
    • hard som stein;
    • hardt metall;
    • hardt brød;
    • fjellbjørka er hard i veden;
    • ei hard seng;
    • ha hard avføring;
    • ein hard knute
  2. kraftig, intens, vanskeleg, slitsam
    Døme
    • eit hardt slag;
    • eit hardt åtak;
    • bli sett på ei hard prøve;
    • det er hard konkurranse om plassane;
    • oppussing er hardt arbeid;
    • få ein hard medfart;
    • harde tak
    • brukt som adverb
      • arbeide hardt;
      • støyte staven hardt mot golvet
  3. som ikkje tek omsyn til eller gjev etter for andre;
    streng, urokkeleg, stri, uvenleg
    Døme
    • ha eit hardt sinn;
    • motta hard kritikk;
    • han var hard med barna
    • brukt som adverb
      • le hardt og hånleg
  4. som i lita grad viser eller let seg påverke av kjensler;
    som toler mykje
    Døme
    • vere hard i hugen;
    • ei hard dame
  5. om kår, tilstand og liknande: tung, tøff, utfordrande
    Døme
    • harde kår;
    • ein hard lagnad;
    • harde vilkår;
    • det vart ein hard vinter
    • brukt som adverb
      • bli hardt prøvd;
      • vere hardt medteken av sjukdom;
      • sitje hardt i det
  6. som tydeleg bryt med ein annan tilstand;
    skarp
    Døme
    • ein hard sving;
    • dei nye retningslinjene står i hard kontrast til dei gamle

Faste uttrykk

  • den harde kjernen
    dei mest sentrale personane i lag, parti eller liknande
  • ei hard nøtt å knekkje
    ei vanskeleg oppgåve
  • gjere seg hard
    (førebu seg på å) stå imot noko farleg, vanskeleg eller ubehageleg
  • gå hardt for seg
    gå føre seg på ein hardhendt måte
  • gå hardt ut
    kome med sterk kritikk
    • dei gjekk hardt ut etter etter å ha sett seg leie på vedtaket;
    • partiet gjekk hardt ut mot forslaget
  • halde hardt
    vere vanskeleg;
    lykkast berre så vidt
    • det skal halde hardt å bli ferdig før fristen
  • hard valuta
    sterkt etterspurd valuta
  • harde bod
    vanskelege tilhøve
    • der var harde bod i trettiåra
  • harde konsonantar
    ustemde konsonantar;
    til skilnad frå blaute konsonantar
    • p, t og k er harde konsonantar
  • harde trafikantar
    bilistar;
    til skilnad frå mjuke trafikantar
  • hardt vatn
    kalkhaldig vatn
  • i hardt vêr
    i vanskar på grunn av press, åtak eller liknande
  • med hard hand
    på ein brutal måte
    • uvedkomande vart jaga bort med hard hand
  • på/for harde livet
    så fort eller mykje ein kan;
    alt ein orkar;
    av all makt
    • dei trente på harde livet før konkurransen;
    • vi jobbar for harde livet
  • setje hardt mot hardt
    svare på åtak eller liknande med like harde middel som motstandaren;
    gje att med same mynt
  • ta hardt i
Artikkelside

stemme 2

stemma

verb

Opphav

av stemme (1

Tyding og bruk

  1. i uttrykk
  2. Døme
    • stemme gitaren
  3. få i eit visst huglynne;
    Døme
    • situasjonen stemmer til alvor
    • i perfektum partisipp:
      • vere venleg stemd mot – like; sjå med velvilje på
  4. uttale ein språklyd med svingande røystband;
    gjere klangfør;
    i perfektum partisipp:
    Døme
    • b, d og g er stemde lydar og p, t og k er dei tilsvarande ustemde
  5. vere i samsvar med;
    vere rett;
    Døme
    • det du seier, stemmer ikkje;
    • reknestykket stemmer;
    • måla stemmer ikkje

Faste uttrykk

  • stemme i
    setje i med, byrje (å syngje el. spele)
  • stemme tonen ned
    òg: dempe seg
  • vere stemd for
    ha hug til, helst vilje, føretrekkje
Artikkelside

blaut

adjektiv

Opphav

norrønt blautr; i tyding 4 innverknad frå norrønt blauðr ‘forsagt, feig’

Tyding og bruk

  1. særs våt;
    Døme
    • blaut snø;
    • skjorta var så blaut at eg kunne vri vatn ut av henne;
    • bli blaut på beina
  2. som lett gjev etter for trykk;
    Døme
    • blautt metall;
    • den blaute ganen
  3. flau, tåpeleg
    Døme
    • fortelje blaute vitsar;
    • den der var blaut!
  4. om person: lett å røre eller skremme;
    nærtakande

Faste uttrykk

  • blaut på pæra
    sløv
  • blaute konsonantar
    konsonantar som i visse stillingar har endra seg frå ustemde (p, t, k) til stemde (b, d, g), i visse dialekter i Agder og Rogaland;
    til skilnad frå harde konsonantar
  • blautt vatn
    kalkfattig vatn
  • den blaute kyststripa
    dialektområde i Agder og Rogaland med overgang frå p, t, k til b, d, g i visse stillingar
Artikkelside

aspirere

aspirera

verb

Uttale

aspireˊre

Opphav

av latin aspirare ‘puste til noko’, av ad ‘til’ og spirare ‘puste, ande’

Tyding og bruk

  1. streve, ha ambisjonar om, vere kandidat til
    Døme
    • aspirerande forfattar;
    • aspirere mot det profesjonelle
  2. i språkvitskap: uttale ein språklyd med ein tydeleg pustelyd etter (eller meir sjeldan) føre
    Døme
    • p, t og k er aspirerte lydar i norsk

Faste uttrykk

  • aspirere til
    trå, streve, stunde etter (noko);
    ha sjanse til å bli eller få (noko)
    • aspirere til ei stilling i departementet
Artikkelside